Våre baner: Aksla Stadion

Et av Norges mest storslåtte idrettsanlegg, meldte Sunnmørsposten i 1948.

Annonse:

Aksla stadion
AaFKs hjemmebane i perioden: 1948 - 1976
Publikumsrekord: 12.000 (AaFK - Gjøvik Lyn, kvalifiseringskamp 1962)
Banedekke: Gress

Hovedbildet stammer fra 1953, og viser tydelig den unike plasseringen av Aksla stadion.

Aksla eller Lille-Nørve (Nørvevika). Det var i 1935 de to alternative plasseringene av ny idrettsplass i Ålesund. Allerede i 1931 var ingeniører satt på saken for å vurdere arbeidet og ikke minst kostnadsrammen for prosjektet. I et brev til borgermesteren, datert 15. februar 1935, signert A. Saxe ved Ålesunds stadsingeniørkontor, ble det konkludert med følgende:

"Det står for mig aldeles utvilsomt, at det siste alternativ (Lille Nørve) byr muligheter som ingen andre for en god og alsidig utvikling av idretten i byen, men overfor de anførte tall nytter det vel lite å argumentere videre for dette".

Gravearbeid i forbindelse med oppgraderingen av Aksla stadion. Arbeidet startet i oktober 2013, og stadion ble gjenåpnet 15. september 2014. Kostnaden var 15,3 mill.kr. Forrige oppgradering var i 1979.
Gravearbeid i forbindelse med oppgraderingen av Aksla stadion. Arbeidet startet i oktober 2013, og stadion ble gjenåpnet 15. september 2014. Kostnaden var 15,3 mill.kr. Forrige oppgradering var i 1979.

Idrettsutvalget, ved formann Bertrand Jacobsen, stilte seg bak statsingeniørens forslag, med bakgrunn i at "grunnerhvervelsen av Nørvevika krever så kolosale kontantutlegg at det under kommunens nuværende økonomiske forhold må ansees uoverkommelige".

Torsdag 28. februar 1935 vedtok bystyret å bygge idrettsplass på Aksla med 42 mot 18 stemmer. Mindretallet på 18 ville bygge stadion på Lille-Nørve, der hvor vi i dag finner Volsdalen campingplass. Selv om det ble talt varmt om Lille-Nørve som beliggenhet for den nye idrettsplassen, var det utgiftene ved ekspropriasjon av grunnen som på mange måter felte prosjektet. Når Aksla først ble valgt, var manges mening at beliggenheten, med den unike utsikten, gjorde dette til landets vakreste idrettsplass.

Månedene gikk, og torsdag 31. mai 1935 ble 15 mann satt inn i arbeidet med den nye idrettsplassen på Aksla, kunne byingeniør Saxe fortelle Sunnmørsposten. Nøyaktig hva disse skulle ta seg til var ikke klarlagt, men det ville man snart få oversikt over, mente Saxe. Nøyaktig to måneder senere kunne avisa fortelle at arbeidet var i full gang, og publiserte bilder av anleggsvirksomheten. Arbeidet hadde pågått i en måned, og allerede kunne man se store endringer på tomta. På den tid var 50 mann i arbeid.

Det skulle ta 13 år fra første spadetak til åpningen. 2. verdenskrig er en av grunnene til at det tok så lang tid å ferdigstille idrettsplassen. I 1940 var man kommet så langt at koksgrusen til løpebanene lå ferdig til å bli kjørt på, men tyskerne tok koksgrusen og jorda til vegbygging, og banen brukte de til ridebane. Før krigen brøt ut hadde kommunens arbeidere brukt mye tid på fjellsprenging og steinsetting av myrjord, så arbeidet var uansett tidkrevende. I løpet av krigsårene sank bana med 40 centimeter, og utpå høsten i 1945 begynte arbeidet med å rette opp igjen banene med kult og pukk. Så mye som 12-13.000 kubikkmeter skulle etterfylles og plukkes.

Bilde fra åpningen av Aksla stadion onsdag 26. mai 1948.
Bilde fra åpningen av Aksla stadion onsdag 26. mai 1948.

Torsdag 26. mai 1948 åpnet anlegget, rikt omtalt i Sunnmørsposten dagen etter:

«I går var dagen (med stor D) opprunnet for idrettsfolket i Ålesund. Det stadion de hadde ventet med lengsel på i mer enn 10 år, slo sine porter opp for aktive og interesserte, - for å få sin offisielle vigsel som sentralanlegg for byens og distriktets idrettsliv. En stund før folket troppet opp på Aksla stadion lå det badet i varm maisol, som et moderne eventyr i de imponerende omgivelsers storslåtte ramme. Men skodde-yr og truende skyer kom sigende med en kald gufs av nordavind, før folket fylte tribunen. Da åpningssermonien nærmet seg var der samlet om lag 2.500 mennesker, i solskinn og godvær ville det nok blitt atskillig fler. Og de som møtte frem måtte få et spontant inntrykk av det arbeid som ligger bak tiltaket, - å forandre myra og steinknausene som lå før, til et av Norges, mest storslåtte idrettsanlegg».

Aksla stadion innehar den dag i dag AaFKs publikumsrekord. I 1962 troppet 12.000 fotballgale kvinner og menn opp på Aksla Stadion for å se kvalifiseringskampen mellom Aalesund og Gjøvik Lyn i 1962. Nesten like mange fulgte omkampen i 4. runde av cupen mellom tangotrøyene og Brann det samme året. 

Einar Aas i aksjon på Aksla stadion 5. september 1962. Resultat ble 0-0 e.e.o på Brann stadion i 4. runde av cupen. Omkampen på Aksla Stadion endte 1-2 foran 11.000 tilskuere.
Einar Aas i aksjon på Aksla stadion 5. september 1962. Resultat ble 0-0 e.e.o på Brann stadion i 4. runde av cupen. Omkampen på Aksla Stadion endte 1-2 foran 11.000 tilskuere.

Aksla stadion var AaFKs storstue fra 1948 til 1976, i nesten 30 år før klubben fikk ny hjemmebane - bare noen hundre meter unna. Neste onsdag beveger vi oss i sør-østlig retning. Da er turen kommet til selveste Kråmyra.

Kilde: AaFK Historisk Arkiv.

Annonse fra Obos-ligaen: