Aksla stadion 75 år

Valg av sted

Bystyret besluttet den 28.2.1935 (sak 23/35) å opparbeide det regulerte arealet på byfjellet Aksla som kommunal idrettsplass. Videre at arbeidet skulle igangsettes straks og i overensstemmelse med stadsingeniørens planer.

I bystyrets vedtak stod det at arbeidet på idrettsplassen, så langt det er forenlig med arbeidets utførelse, skulle forbeholdes arbeidsløs ungdom. Formannskapet innstilte allerede den 28. mai 1935 på at arbeidet skulle utføres som ordinært arbeid.

Oppstart av arbeidet

Den 31. mai 1935 ble arbeidet med opparbeidelsen av idrettsplassen påbegynt med 10-15 anleggsarbeidere. I juli var arbeidsstyrken økt til ca. 50 personer.  

Det første spadestikket for den nye idrettsplassen ble markert med et arrangement på Aksla noen dager tidligere, nemlig søndag 26. mai 1935 kl.19:00. Arrangementet ble annonsert og fikk forhåndsomtale i Sunnmørsposten. I annonsen stod programmet for dagen, bl.a.: «Det vil bli flagging og synging av Ålesundssangen og stadsingeniør Saxe og idrettsutvalgets leder Bertrand Jacobsen vil holde taler».

Den spede begynnelse

Tanken om å opparbeide en idrettsplass på Aksla kom mange år før 1935. Den har vært drøftet i bystyret siden 1917. Idrettsplasskomiteen, ved leder Bertrand Jacobsen, i idrettsutvalget søkte kommunen den 18.1.1923 om å få et areal til idrettsplass på Aksla:

«Som det andet alternativ end «Devoldmarken» har vi tenkt os myrstrekningen under «Rundskuet» paa Aksla. Dette areal er vi bekjendt med er kommunens eiendom og tør vi ærbødigst spørre om vi kunne ha i utsigt ar faa overladt denne plads for Idretten, cirka 200 x 100 mtr., eller stort nok til et tidsmessig Stadion».

Idrettsrådet presiserer senere (den 14.1.1924) til bystyret i møte den 24.1.1924 «at vi ikke har anmodet eller ønsker nogen bevilgning av penge, men kun ønsker at faa os pladsen overlatt til sportsplads».

Det er ingen tvil om at Bertrand Jacobsen var en sentral forkjemper for opparbeidelse av en idrettsplass.

Parkstyret (i brev av 4.12.1923) gikk sterkt imot forslaget om en idrettsplass på Aksla;

• Vil ødelægge og skjæmme den idyl som særlig gir Axla som naturpark sin charme, trække byens støi og uro op i omgivelserne
• at etter store folkeansamlinger paa flere tusen mennesker, vil det bli seende ut som en svinesti med utoverkastning av alslags rusk. Hvordan pladsens omgivelser vil komme til at sig ut, kan man tænke sig. Og det i et av Axlas vakreste strøk
• skogen vil skades ved at ta gjenveie gjennom skogen.
• Videre «at idrettslagene maa kunne finde en anden og heldigere plads til utøvelse av idræt. Derved undgaar man ogsaa at ødelægge et av de vakreste partier, Axla har, og dermed ogsaa at tilføie den naturpark, som er vores alles stolthet, skade». 

Som et alternativ til Aksla «vil Parkstyret tillate sig at antyde sletten ret syd for tuberkulosehjemmet på Bø-Nørve, hvor arealet til en idrætsplads er stort nok».

Parkstyret foreslo med andre ord - i likhet med idrettsutvalget – allerede i 1923 Lille-Nørve.

I formannskapsmøte den 15.1.1924 forslo representanten Hjertø at «der vælges en kommunal komite der faar i opdrag at undersøke om der inden byens omraade kan finnes flere steder end Aksla, der bør komme under alvorlig overveielse, før man tar endelig standpunkt til idrætsplassens beliggenhet». Forslaget ble forkastet med 9 mot 5 stemmer.

I formannskapsmøtet den 29.11.1923 uttalte borgermesteren «at meget taler for at lægge idrætplassen paa Aksla». Formannskapet den 15.1.1924 vedtok dette mot to stemmer.

Bystyret besluttet den 31.1.1924 mot 7 stemmer:  «Bystyret samtykker i at nævnte grundstrekning paa Aksla (myrstrekningen nedenfor «Rundskuet») overlates til sport- og idrættsplass paa næmere betingelser, som senere blir at opsætte av formandskapet. Der skal betales en mindre aarlig avgift for tomten, likesom dens nærmere begrænsning skal avgies av formandskapet. Endelig skal reglerne for plassens benyttelse godkjendes av formandskapet som ogsaa skal vælge et medlem av idrætsplassens styre».

Bystyret vedtok dermed at opparbeidelse av idrettsplass på Aksla ikke skulle skje i kommunal regi, men av idrettsutvalget på vegne byens klubber. Det var også grunnen til at bystyret satte en lav årlig avgift, men også for «at sikre sig at kommunen har og beholder eiendomsretten til grunden». 

Bystyret vedtok den 28.2.1935 å omgjøre sitt vedtak av 31.1.1924 om at idrettsplassen på Aksla skulle opparbeides av idrettsutvalget, men som en kommunal idrettsplass.

Valg av sted stod mellom Aksla og Nørvevika (Lille-Nørve)

I årene lenge før 1935 var, som nevnt foran, Lille-Nørve (der Volsdalen Camping er i dag) et meget aktuelt stedsalternativ til byfjellet Aksla. Bystyret måtte derfor den 28.2.1935 ta stilling til å opparbeide idrettsplassen på enten Aksla eller Lille-Nørve.

Stadsingeniør Saxe utarbeidet kostnadsoverslag for begge alternativene. Lille-Nørve var budsjettert til kr. 287.680 (opparbeidelse kr. 195.000, ekspropriasjon kr. 92.680) og Aksla til kr. 330.750 (opparbeidelse kr. 320.000, ervervelse av grunn kr. 10.750).

De budsjetterte kostnadene på Aksla var kr. 43.070 (13%) høyere enn Lille-Nørve. Bystyret vedtok likevel å opparbeide idrettsplassen på Aksla. Det var ett punkt som var helt avgjørende for dette valget, nemlig det høye kontantutlegget ved å velge Lille-Nørve. Et valg av Lille-Nørve ville medført et kontantutlegg (ekspropriasjonen) på kr. 92.680, mens ervervelse av grunn på Aksla ville medført et kontantutlegg på kr. 10.750, altså kr. 81.930 (88,4%) lavere.

Saken ble først tatt opp til behandling i formannskapsmøte den 19.2.1935 (sak 22/35). 

I en uttalelse til formannskapet sa idrettsutvalget: «Da grunnervervelsen av Nørvevika (Lille-Nørve) krever så kolossale kontantutlegg at det under kommunens nuværende økonomiske forhold må ansees uoverkommelige – finner idrettsutvalget enstemmig å måtte anbefale de ekspropriasjoner som nødvendiggjøres ved anlegg av en idrettsplass på Aksla».

Idrettsutvalget var lenge i tvil om stedsvalg: «Det var tidligere enstemmig for Lille-Nørve, med sterk støtte gjennom presseuttalelser fra interesserte idretts-institusjoner». Det snudde pga. det høye kontantutlegget (ekspropriasjonen) på Lille-Nørve.

Borgermester Johs. Solem sa sin redegjørelse seg enig i idrettsutvalgets forslag, men tilføyde «at det i det lange løp kan det hende at det vilde vært det heldigste for vår by om idrettsplassen var blitt liggende ved Nørvevika (Lille-Nørve). Men av hensyn til de vanvittige høie priser som skjønnet har opsatt her, så tør jeg ikke opta noe forslag herom. Saken bør derfor antagelig straks forelegges bystyret til ervervelse av nødvendig grunn for idrettsplassens anlegg på Aksla».

Bystyrerepresentant Nikolai Helset foreslo i formannskapsmøtet: «Formannskapet innstiller til bystyret å beslutte ekspropriasjon av det nødvendige areal til idrettsplass i Nørvevika (Lille-Nørve) på grunnlag av den avholdte takst. Kjøpesummen dekkes av de til idrettsplass avsatte midler og ved lån». Formannskapet forkastet forslaget med 9 mot 6 stemmer.

Stadsingenør Saxe skrev i sin redegjørelse til formannskapet: «Det står for mig aldeles utvilsomt, at det siste alternativet (Nørvevika) byr muligheter som innen andre for en god og alsidig utvikling av idretten i byen, men overfor de anførte tall nytter det vel lite å argumentere videre for dette».

Idrettsplassen kunne ha blitt bygd på Lille-Nørve

Det er grunn til å anta at Nørvevika (Lille-Nørve) ville blitt valgt som idrettsplass hvis det ikke var for det høye kontantutlegget (ekspropriasjonen) for Nørvevika.

Lille-Nørve nederst på bildet. Aksla stadion øverst til høyre

Saken om idrettsplassen skapte stort engasjement

Valget av idrettsplass engasjerte også mange utenfor politikken; «en kø av interesserte hadde samlet sig før dørene blev åpnet og galleriet var overfylt av tilhørere da ordfører Hovde åpnet ordskiftet» (bystyret 28.2.1935).

Sunnmørsposten hadde den 1. mars 1935 et fyldig referat om ordskiftet om valg av idrettsplass i bystyret. I dagene før bystyremøtet den 28.2.1935 var det mange innlegg i Sunnmørsposten om valg av sted, bl.a.:

• Aksla er og blir det ideelle sted, og en vakrere plass kan man vanskelig finne
• Byselskapet tilbyr seg å gi et lån på kr.10.000 til idrettsplass i Nørvevika; Nørvevika byr muligheter som ingen annen for en god og allsidig utvikling av idretten i byen

• Stadsingeniøren går sterkt inn for Nørvevika som ny idrettsplass
• La de unge få arbeide og idrettsplass og det snart, men ikke på bekostning av Akslas idyll, det ønsker heller ikke ungdommen
• Uten å ta for sterkt til orde, tør jeg påstå at i og med at idrettsplassen blir lagt til Aksla, er stedet ødelagt for alle som søker dit opp for skjønnhetens skyld. Og det er mange!
• Ikke desto mindre er man etter mitt skjønn i ferd med å begå et feiltrinn ved å få trumfet igjennom at denne skal legges til Aksla
• … at vår bys eneste naturpark vil skjemmes noe så prosaisk som en idrettsplass midt i disse herlige omgivelser. Man kan si hvad man vil, der vil uvegerlig følge skrik og skrål med, og når det hevdes at de spaserende som ikke besøker Aksla for idrettens skyld – og de blir nok mange – bare kan henlegge sine skritt til den annen side av fjellet hvor freden fremdeles vil herske uforstyrret, så må man huske at Aksla først og fremst er til for disse!
• Går man en tur på Aksla en aften når sol går nedi hav, kan man bli helt betatt, og tenke: Her må Gud være. Sukkertoppen når ikke frem ! Nu er det på det rene at de fleste sports-ungdommer ikke liker Aksla-prosjektet. De sier at de liker Nørve best, der kan man jo få bade. Jeg ser mange av de eldre med, vil gjerne se ungdommen spille, men det blir ingen mening i å traske op til Rundskuet. Interessen er gått før man når frem.

Byggingen

Banemester Øivind Hågensen ble intervjuet av Sunnmørsposten den 13. april 1948: ”Arbeidet med idrettsplassen ble påbegynt i 1935 i et vanskelig terreng. Det krevet mye fjellsprengning og steinsetting av myrjord. I 1940 var en kommet så langt at koksgrusen til løpebanene lå ferdig til å bli kjørt på. Tyskerne tok imidlertid koksgrusen og jorda til vegbygging, og brukte banen til ridebane. Men banen som i krigsårene hadde sunket 40 cm hadde vel bare godt av de fem åra i kvile, sier arbeidsleder Øivind Hågensen.

Høsten 1945 begynte man å rette opp igjen banene med kult og pukk. 12-13.000 kubikkmeter skulle etterfylles og pukkes. Dekket på løpebanene ble ferdig sommeren 1947, og allerede i august ble det idrettsstevne avviklet der oppe. Gressteppet ble også ferdigplanert i fjor, ble tilsådd i juni og har seinere blitt slått 4-5 ganger, først med ljå og siden med maskiner. Tribuneanlegget som er betongstøpt, ble også ferdig i fjor og har sitteplasser for 2.500 tilskuere. Det er meningen å bygge ut tribuner i svingene og delvis på sørsiden. En regner med at banen vil kunne ta et tilskuerantall på mellom 15 og 18 tusen.

Gressbanen har fullt internasjonale mål med en spilleflate på 105 gange 64 meter.

Løpebanene har et 15 cm kokslag med 10 cm findekke øverst. De er tungvalset flere ganger, høvlet og finpusset, og tegner til å bli ypperlige konkurransebaner. I begge svinger og på søndre langside er bredden 6,25 meter, mens oppløpssiden langs tribunene holder 7,25 meter. Mellom gressbanen og løpebanen er det lengde- og tresteg grop med 45 meters tilløp. I vestre sving er det baner for høydesprang og spydkast, samt stavsprang grop med 60 meters tilløp.

Mellom tribunen og løpebanene skal der anlegges vakre beplantinger, en ting som er nytt for norske idrettsanlegg. I skråningene mot sør og vest vil der også bli foretatt beplantninger.

Klubbhuset er på 20 x 8 meter ligger i sørhellingen, noe lavere enn banen og går pent inn i terrenget. Det er i to etasjer og har to store avkledningsrom og dusjrom i første. Der også to rom som kan benyttes av dommere og linjemenn, eller av funksjonærer ved friidrettsstevner. I kjelleren er det stort badstubad og klosetter for damer og herrer.

Øivind Hågensen omtalte også de muligheter Aksla Stadion har som sentralanlegg for de fleste idrettsgrener. I den lette luften her oppe kan man drive treningen på veger og skogsstier med et herlig badstubad som avslutning. Og få steder i landet kan man drive treningen så godt hele året igjennom, slik som her på Aksla”.

Den offisielle åpningen

Den offisielle åpningen av stadionet fant sted 26. mai 1948 kl. 1830 – nøyaktig 13 år etter det første spadestikket ble tatt. Dagen for åpningen og programmet ble annonsert i Sunnmørsposten. Defileringen var klubber, foreninger, idrettsutvalget og Ungdomsmusikken. 

Åpning onsdag 26. mai 1948

Arrangøren, Idrettsutvalget, krevde inngangspenger for arrangementet. Inngangsbilletten var kr 2 (kr. 50) for voksne og kr 0,5 (kr. 12) for barn. 2.500 personer møtte opp til åpningsseremonien – til tross for dårlig og kaldt vær.

Ordfører Kristian Langlo holder tale under åpningen av Aksla stadion 26.5.1948. Bildet er gitt av Aalesunds Museum.

Ordfører Kristian Langlo sa at «vi nå har nådd et mål som svært mange her i byen har sett fram til i lange tider. Historien viser at alle kulturland har tilgodesett idretten. Den er grunnlaget for ei sterk folkehelse, noe av det viktigste for et samfunn. Kroppskulturen må dyrkes for å få en sunn og sterk slekt».

Byingeniør Heien sa «når vi ser over idrettsanlegget på Aksla skulle man ikke tro at her kunne bli et stadion. Det var bare berg og myr for ikke lenge side. Banene var ferdig planert og koksgrusen lå klar til å bli kjørt på da krigen begynte. Så snart krigen var over ble arbeidet satt i gang igjen, men det har ofte vært vanskelig å skaffe til veie det nødvendige materiell».

Ordfører Kristian Langlo holder tale under åpningen av Aksla stadion 26.5.1948. Bildet er gitt av Aalesunds Museum.

Nic Nilsen, formann i Idrettsutvalget, sa «at friidrettsfolket har nå fått løpe- og sprangbaner som tilfredsstiller kravene til denne idretten, men for fotballsportens vedkommende er ikke treningsforholdene løst i og med at vi nå har fått Aksla Stadion. Vi ser derfor fram til den dag idrettsplassen i Nørvevika kan bli en realitet».

Fotballbanen på Aksla ble tatt i bruk senere i 1948; den 28. juli 1948.

Defileringen på åpningsdagen. AaFK med fanebærer Reidar Skarbøvik.

Hva opparbeidelsen kostet

Idrettsplassen på Aksla kostet kr. 771.000. Det opprinnelige kostnadsoverslaget i 1935 var på kr 218.000.

Opparbeidelsen skjedde i perioden juni 1935–mai 1948. Mye av opparbeidelsen var ferdig da krigen startet.

Det var idrettsnekt senhøsten 1940 til sommeren 1945. Til tross for det var det sommeren 1941 full aktivitet på Aksla; 33 mann arbeidet med omlegging av vegen ned fra Rundeskue, oppsetting av resten av nettinggjerdet, samt de siste bortsprengninger av fjellet på nordsiden av stadion og utjevning av denne.

Hvis vi legger til grunn året 1942 som en gjennomsnittsbetraktning, er kroneverdien i 2022 ca. 20 mill.kr. Tilsvarende er kr. 218.000 ca. 6 mill. kr. På denne bakgrunn ble utbyggingen ca. tre ganger dyrere enn budsjettert.

Seriekamper

Alle byens fotballklubber benyttet Aksla stadion til bl.a. seriekamper. Disse klubbene tok etter hvert i bruk sine egne fotballbaner; AaFK fra 1977 på Kråmyra, SK Herd fra 1982 på Moa.

Guard flyttet i 1984 til sin egen nye bane på Volsdalsneset (der Color Line Stadion er nå), Rollon flyttet i 1985 til sitt nye baneanlegg i Larsgården. Aksla IL tok i bruk sin nye grusbane i Ratvika i 1983 og kunstgressbane i 2005.  

Fra 1977 ble derfor Aksla stadion gradvis mindre og mindre benyttet til fotballkamper.

Spjelkavik IL og Skarbøvik IL brukte sine egne baner.

AaFK Fortuna (fra 2019, tidligere Fortuna Ålesund) hadde Aksla Stadion som sin hjemmebane til og med sesongen 2021. Fra 2022 er lagets hjemmebane Color Line Stadion.

Landskamper

Det er blitt spilt fem landskamper i fotball på Aksla stadion, to av dem hadde mange tilskuere.

Den første landskampen ble spilt den 26. mai 1960 mellom Norge B og Danmark B (2-2). Det var 10.700 betalende tilskuere (ny tilskuerrekord) på den kampen i fint vær.

Landskamp Norge B-Danmark B den 26.5.1960 (2-2). 10.700 tilskuere. Foto: Bjarne Skarbøvik

Den andre landskampen ble spilt to år senere, den 11. juni 1962 mellom Norge U og Danmark U (0-1). Til tross for dårlig, særlig i timene før, var det 9.000 tilskuere på den kampen.

Den tredje landskampen ble spilt 27. april 1982 mellom Norge U og Finland U (3-1) og i meget dårlig vær, 1.100 tilskuere.

Norge G15 møtte Finland G15 den 28. oktober 1986 – i dårlig vær, (1-2).

Den femte og den første damelandskampen ble spilt den 8. juni 1989 mellom Norge A og Finland A (8-0) – enda en landskamp i dårlig vær, 400 tilskuere.

I 1964 søkte 50-årsjubilantene AaFK, SK Rollon og Sunnmøre Fotballkrets NFF om å få arrangere en A-landskamp på Stadion, men fikk avslag.

Landskamp Norge B-Danmark B den 26.5.1960 (2-2). 10.700 tilskuere. Foto: Bjarne Skarbøvik

NM-kamper / Opprykkskamp

I 1962 spilte AaFK to viktige kamper:

Den første var omkampen i 4. runde i NM den 5. september – det var en onsdag, ca. 11.000 tilskuere, (1-2 e.e.o).

Den andre ble spilt den 21. oktober og var den andre av to kvalifiseringskamper mot Gjøvik-Lyn om opprykk til øverste nivå, over 12.000 tilskuere, (1-2).

Juniorfinalen NM mellom AaFK-Fredrikstad 25. oktober 1964 ble sett av 3.500 tilskuere, (1-0).

3. runde i NM mellom Langevåg og Skeid i 1953 ble spilt på Aksla stadion, 7.400 tilskuere, (1-6).

Den 8. juni 1977, i 1. runde i NM, spilte Rollon mot Molde FK på Aksla stadion, 600 tilskuere, (2-1).

Privatkamper mot utenlandske lag

Foruten serie- og NM-kamper er det også blitt spilt mange privatkamper i fotball på Aksla stadion, i hovedsak med et forsterket AaFK-lag som arrangør, bl.a. mot

Wiener Sportsclub (fra Østerrike) (0-7) den 8.7.1956, 5.300 tilskuere,

Tatran Prešov (fra Tsjekkoslovakia) (0-3), den 12.6.1959, 3.900 tilskuere,

Canto do Rio (fra Brasil) (0-5),  den 6.7.1961, 4.500 tilskuere,

Queens Park Rangers (0-1) den 19.7.1972, 3.700 tilskuere,

Wolverhampton (1-3) den 21.5.1975. 1.000 tilskuere i dårlig vær,

Det skotske 1. divisjonslaget Dunfermline, i mai 1973, (0-1) og

litt senere i 1973, den 11.8, mot Ipswich og spilte mot et sammensatt lag av AaFK og Skarbøvik IF, (0-2). Antall tilskuere ble rapportert å være mellom 3.000 og 4.500: 3.000 betalende og ca. 1.500 som hadde sneket seg inn,

West Ham (1-5) den 5.8.1975. 3.000 tilskuere og

Tottenham Hotspur FC i 1982 (2-3).

Wiener Sportsclub spilte på Aksla stadion også den 27.6.1949, men da mot SK Rollon. Sluttresultatet ble 0-17, som også i dag er den største seiersmarginen på Aksla stadion. Over 5.000 tilskuere.

AaFK - Gjøvik-Lyn 4.11.1962

I anledning SK Rollons 50-årsjubileum i 1964 spilte et forsterket (fem spillere) Rollon-lag mot Lokomotiva Zagreb (fra daværende Jugoslavia), over 2.000 tilskuere omkranset Akslas grønne gressteppe, over dobbelt så mange som da AaFK arrangerte sin jubileumskamp noen uker tidligere - også den mot et jugoslavisk lag.

I 1964 fylte også AaFK 50 år. Et forsterket (tre spillere) AaFK-lag spilte da mot Zelj fra Sarajevo (fra daværende Jugoslavia), (1-5). «Forholdene var de slettest mulige med øsende regnvær og en sleip grasbane med mye overvann». Det forklar at det kun var ca. 800 tilskuere på den kampen.

Fredag 5. august 1988 arrangerte SK Rollon en privatkamp mellom et sammensatt lag av spillere fra Sunnmøre og Liverpool FC (4-1) på Aksla stadion. Ca. 8.000 tilskuere. Det var vel siste gangen det var «fullt» på Aksla.

Privatkampen Sunnmøre–Liverpool 5.8.1988. 8.000 tilskuere. Foto: Rune Hagen

Andre aktiviteter

Den 6-7. august 1963 ble det arrangert landskamp i friidrett mellom Vest-Norge og Island på Aksla stadion.

I tillegg har der vært arrangert flere turn- og friidrettsstevner.

Mange av fotballkampene i Sunnmørscup i årene 1979-1992 ble spilt på Aksla stadion.

På 1960/70-tallet ble løpebana islagt for skøytegåing og var et populært tiltak av kommunen.

Ålesund Friidrettsklubb bruker i dag stadionet til trening i utendørsesongen.

Skoleklasser benytter stadionet til idrettsdager.

Turnstevne på Aksla stadion, ca. 1950.

Oppgradering / vedlikehold

Kommunen oppgraderte Aksla stadion i 1979 og betydelig i perioden oktober 2013 til september 2014. Stadionet er i dag i meget god stand. Bygningene på anlegget er dessverre ikke blitt vedlikeholdte, det gjelder særlig hovedinngangen mot øst og billetthuset mot vest som begge har vært i sterkt forfall i veldig mange år. Derfor gledelig at hovedinngangen ble revet i mars i år og at den nye står klar til 75-årsjubileet i 2023. Likeså at de gamle og flotte telleapparatene fortsatt vil stå i den nye portalen. 

Trebenkene på betongtribuna kom på plass først i 1956, men benkene har nå ikke vært i bruk på mange år.

Oppgraderingen av Aksla stadion i oktober 2013. Stadionet ble gjenåpnet 15. september 2014. Kostnaden var 15,3 mill.kr. Forrige oppgradering var i 1979.

AaFK har uttrykt ønske om å få ett av de to opprinnelige telleapparatene som står i det vestre billetthuset, pusse det opp og stille det ut på Color Line Stadion – som et kulturhistorisk minne fra flotte Aksla stadion. Stadionet var en viktig arena for bl.a. AaFK i veldig mange år.

Utarbeidet av Bent Brande

Historisk arkiv i AaFK

Kilder:

Utskrifter fra formannskaps- og bystyremøter, Sunnmørsposten, AaFKs medlemsblad, Tango siden 1914, Arnfinn Mauren og årsrapporter Sunnmøre Fotballkrets.