Et eventyrlig liv er over
Reidar Tryggestad er død. Torsdag gikk den 93 år gamle Boston-bosatte ålesunderen ut av livet. Det var et liv som ikke bare ble langt, men som var eventyrlig på veldig mange måter.
Foto: Historisk Arkiv
For AaFK betyr det at klubbhistoriens viktigste bidragsyter er borte, men hans ettermæle kommer til å leve evig i AaFK.
– Reidar Tryggestads betydning for AaFK kan ikke overvurderes. Uten ham hadde vi ikke hatt mulighet til å gjennomføre satsingen som førte til eliteseriespill og cupmesterskap, sier Jon Ketil Gjørtz.
Gjørtz satt 27 sammenhengende år i AaFK-styret, og har hatt nær kontakt med Reidar Tryggestad i alle år, siden Tryggestad ble involvert i klubbens ve og vel i 1995.
12 A-lagskamper
Det kunne ha vært skrevet en bok om Reidar Tryggestads liv. Dette blir en kortversjon, som forhåpentlig kan gi ham den rettmessige plass i AaFK-historien.
La oss starte med begynnelsen:
Reidar Tryggestad ble født i 1931 og vokste opp på Kolvikbakken i Ålesund, med en far fra Hellesylt og en mor fra Nørve. Han hadde en stor søskenflokk rundt seg, og han fortalte om en livlig barndom før og under 2. verdenskrig.
Etter krigen begynte han på guttelaget til AaFK. I årene etterpå gikk han gradene i klubben, opp til A-laget. Det ble imidlertid ikke mer enn 12 A-lagskamper for klubben – før han flyttet til Trondheim.
Der ventet først militærtjeneste og deretter studier ved Norges tekniske høgskole (NTH).
Fotballen ble med. I Trondheim begynte han å spille for Ranheim. På den tiden var Ranheim det beste laget i byen. Utover i 50-årene, med Tryggestad på laget, var Ranheim flere sesonger i det som da var landets øverste divisjon, Hovedserien.
Gründer i USA
I 1961 bestemte han seg for å flytte til USA for å studere videre. Også der ble han involvert i fotball, og endte etter hvert opp på eiersiden i Boston Bulldogs. Under VM for herrer i 1994 og kvinne-VM i 1999 var han med i arrangørstaben i Boston.
I arbeidslivet startet han opp i elektronikkfirmaet Raytheon. Etter flere år der, valgte han å hoppe av for å være med på etablere det som ble MPM Corporation.
Selskapet produserte utstyr for produksjon av kretskort, og blant kundene var både Ericsson og Nokia. Det ble en stor suksess. I 1995 ble firmaet solgt for 150 millioner dollar, nesten én milliard kroner på den tiden. Som hovedaksjonær satt Tryggestad igjen med nesten halvparten.
Salget ble fanget opp av Aftenposten, og i et intervju med Tryggestad spurte avisen:
– Røkke har Molde. Hva kan Aalesund vente seg?
– He-he, kanskje de skal få litt, svarte Tryggestad.
Intervjuet ble lest av Svein Viddal, mangeårig spiller på AaFK på 1970-tallet. Han tipset daglig leder Henrik Hoff, som igjen kontaktet Jon Ketil Gjørtz. Det endte med at de fikk sporet opp Tryggestad.
– Hvis ikke dere hadde tatt kontakt, så hadde jeg ringt dere, sa han da de møttes på Kråmyra.
Ville ikke bestemme
Det som var spesielt med Tryggestads inntreden var at han ikke ønsket å bestemme. Han var ikke ute etter verv og posisjoner. Han spurte til og med: Vil dere ha en sum penger og så forsvinner jeg? Eller vil dere ha meg med på laget?
Svaret ga seg selv.
I 1995 var det smått med penger i klubben. Den hadde nettopp vært gjennom en refinansiering for å unngå konkurs. Da Tryggestad nevnte at han ville bidra med 50.000, smilte Henrik Hoff inne i seg. Det var mye penger.
Noen minutter senere kunne Hoff smile enda bredere. Da Tryggestad var i ferd med å forlate møtet, spurte han om dollarkursen. Hvor mye er 50.000 i norske kroner? Tryggestad hadde snakket i dollar.
AaFK-lederne som var til stede skal ha famlet med ordene og fikk frem at det nok var rundt 300.000 kroner.
I løpet av en ettermiddag hadde klubben fått tilført 325.000 kroner fra en person som ikke hadde hatt noe med klubben å gjøre på nesten 40 år. Og han ville ikke ha noe i retur.
Hall og akvarium
Møtet i 1995 ble starten på et 30 år langt samarbeid mellom Tryggestad og AaFK. I dag er det knapt mulig å summere alle millionene han har overført til AaFK, både direkte og gjennom sin rolle som engasjert pådriver for å få med andre investorer.
Hans engasjement var det ikke bare AaFK som dro nytte av. Tryggestad var sentral i finansieringen av Sunnmørshallen (SBM Arena). Hans eierandel i hallen, verdsatt til 3,3 millioner kroner, ble i 2012 overdratt til AaFK.
Tryggestad bidro også sterkt til å få realisert Atlanterhavsparken. Han kom igjen på banen da akvariet i 2020 fikk store økonomiske problemer som følge av koronapandemien.
Ett av de siste bidragene fra Tryggestad, kom da AaFK Fortuna i fjor bygde ny garderobe på Color Line stadion.
Det som kjennetegnet alle disse gavene, var at han ikke stilte noen betingelser. Utad kommenterte han gavene sjelden. Fikk han spørsmål om hvor mye han hadde gitt, ble han lett litt ukomfortabel.
Men han fikk sin heder. I 1996 ble han tildelt klubbens gullmerke, og i 2001 ble han æresmedlem.
Litt annerledes kunne det være i forretningslivet. Tryggestad gikk også inn som finansiell investor i flere selskaper og prosjekter i Norge. På dette området ble det både tap og gevinst.
Hans mest lønnsomme investering var nok i Ålesund-selskapet Ship Equip. Han hadde en 20 prosent eierandel i selskapet da det i 2011 ble solgt til Immarsat for 900 millioner kroner.
Lett å snakke med
Men det er ikke pengene Reidar Tryggestad først og fremst etterlater seg. Både blant gamle kjente – og nye bekjentskaper – fremsto han som en mann det var lett å like. Og ikke minst: Det var lett å tilnærme seg ham, enten det var på stadion eller i bygatene i Ålesund – på ett av sine mange besøk i hjembyen.
– Pengene betydde selvsagt mye for AaFK, men for meg står vennskapet høyere. Jon Ketil og jeg hang jo sammen med ham mye når han var i Ålesund, forteller tidligere daglig leder Henrik Hoff.
Det var også morsomt å være i nærheten av ham. Det syntes også tidligere Manchester United-manager Alex Ferguson. I 2001 var Tryggestad også involvert i klubben Oslo Øst, som klarte å få til en samarbeidsavtale med Manchester United.
Under middagen i Oslo for å markere avtalen, ble Tryggestad sittende ved siden av Ferguson. Skotten skal ha blitt både imponert og lattermild over hvordan Tryggestad slo over til engelsk med skotsk aksent.
Jon Ketil Gjørtz satt på andre siden av Ferguson og overhørte hele samtalen – og var stum av beundring. Reidar sjarmerte Ferguson fullstendig i senk, med sin fortellerkunst, aksent og kunnskap om alt innen fotball – i hele verden.
Da oppbruddet kom, ble Reidar invitert med i bilkortesjen til Gardermoen. Der fikk Reidar en unik gave som anerkjennelse for gjestfriheten: drakten som Ole Gunnar Solskjær spilte i da han scoret seiersmålet mot Bayern München i Mesterliga-finalen i 1999 – med Ole Gunnars og Sir Fergusons signatur.
Etter møtet med United-manageren, ble han av Sunnmørsposten spurt om hva man snakker med en kar som Ferguson om.
– Everyday life, svarte Tryggestad. Kort og godt.
Reidar Tryggestad etterlater seg kona Carolyn, de fire barna Anne-Stine i Ålesund og Kari-Elise, Sylvi-Lin og John Erik i USA samt syv barnebarn og to oldebarn.
