- Jeg kjenner det kribler

Foto: AaFK

Morten Johan Henriksen kom inn i teamet rundt AaFK allerede i 1995. Han startet Ålesund-karrieren i Skansen Radio som etterhvert ble Radio Ålesund, før han dro videre til Musikkverket og til slutt HIFI-klubben, hvor han nå snart runder 15 år. En funfact om vår dyktige speaker er at han har én setning i den norske oversettelsen av Toy Story 3. 

- Det føles spennende. Det er en ny tid og en ny æra som er på vei å bygge seg opp igjen. Det minner meg på mange måter på det som egentlig skjedde tilbake da jeg begynte første gangen på midten av 90-tallet. Vi var litt nede og det handlet om å overleve en stund, så jeg tenker at dette er spennende og timingen ble riktig for min del. Da er det bare veldig gøy å få muligheten til å bidra igjen, forteller Henriksen. 

Henriksen har vært med på en berg-og-dalbane i AaFK, som til syvende og sist gikk veldig bratt oppover. Når han startet i 1995 tok han del i telefonkonferansene med NTF for å melde inn resultater og kort til hovedspeaker fra Kråmyra. Det har vært en lang reise både på banen og på det tekniske siden midten av 90-tallet.

- Jeg husker jeg på et tidspunkt sa at vi neppe kommer til å se mer enn 600 mennesker stå og hoppe og klappe for AaFK. Plutselig kom Normark i 2001 og det ble opprykk i 2002, og så var det tusenvis på Kråmyra kamp ut og kamp inn. Det var en elektrisk stemning som virkelig var helt unik. Etter hvert ble det jo både europa-eventyr, opprykk og nedrykk. Det var en enormt spennende reise den gangen og det hadde jo vært morsomt dersom denne perioden kunne by på tilsvarende igjen, men jeg tror vi alle må ha litt is i magen og faktisk skjønne at laget og klubben trenger utvikling.

"Stemmen til Color Line Stadion" ville nok mange tenkt var en kav sunnmøring, men den gang ei.

- Jeg har jo ikke sunnmørsk-dialekt og det er jo litt rart. Det var et diskusjonstema den gangen da jeg begynte. Enkelte ville absolutt ikke ha en østlandsdialekt på anlegget på Kråmyra, men det var også veldig mange støttende meldinger. De som gikk på kamp ble vant til det, og jeg tror det ble en normal med tiden. Nesten 20 år i speakerbua gjør jo at det blir litt slik, men i hjertet, sjelen og til dels blodet så er jeg jo mer sunnmøring enn dialekten min tilsier. Det har vært litt rart for meg og, etter så mange år i byen, å fortsatt ha østlandsdialekt - eller i det minste noe som ligner.

Han beskriver sitt forhold til AaFK som en romantisk kjærlighetshistorie. Han hadde lengre perioder av livet, da han bodde på østlandet naturligvis, der han ikke brydde seg om fotball i det hele tatt. Allerede før han endte opp i Ålesund tenkte han at det var jo selvfølgelig AaFK som var laget. Etter at han fikk muligheten til å komme å se tangotrøyene live, ble fort tilstedeværelsen på Color Line Stadion en naturlig del av hverdagen til den nyinnflyttede.

- Jeg hadde ingen store ambisjoner om at det var dette jeg skulle eller ville. Det var mer et mål om å være tett på laget og alt som skjedde. Når Stormen ble opprettet i sin tid var jeg også veldig delaktig der og fikk oppleve mye i forbindelse med klubben.

Hva er det med rollen som appellerer?

- Jeg setter veldig pris på de tilbakemeldingene jeg har fått på hvordan jeg har vært med på å skape et engasjement på kampdag. At jeg kan vise entusiasmen ovenfor eget lag uten at det skal gå ut over det nøytrale og bortelaget som tross alt kommer hit som gjester. For mange er det å skulle snakke foran veldig mange mennesker det verste som finnes, og det følte jeg på også de første gangene på Kråmyra. Å sitte som speaker føltes som en helt annen verden enn å være på radioen. Nå kunne jeg se de jeg snakket til, og det var skummelt. Det var veldig skummelt. Men etter hvert får man en ro og fred over det. Å være tett på laget og klubben er jo det beste.

Selv om han ikke skal snøre på seg skoene kjenner Henriksen at det blir veldig spesielt med seriestart.

- Jeg kjenner at det kribler. Det er spennende. Vi kommer fra en sesong vi ikke kan være så veldig bekjent med. Fjoråret var tøft. Heldigvis så ble det en plassering som ikke minner om at man var i ferd med å rykke ned, som var realiteten i en periode. Det var nedrykk-spøkelset som virkelig hang over oss i fjor. Vi bør sikte mot et opprykk uten å være for naive og tro at bare fordi man har fått visse endringer i teamet, så vil det manifestere seg i et lag som plutselig vinner cupen og spille europa igjen. Vi må bygge oss opp igjen etter en tøff periode for klubben, det må vi huske på. Vi skal være forsiktige optimister.