Sønn av sin far

Arnt Vidar Fiskerstrand er et navn som klinger uhyre godt i AaFK-supporternes ører. "Fisken" var en del av det legendariske juniorlaget som vant NM i 1991. Året før hadde han fått debuten på A-laget, og da han avsluttet karrieren hos tangotrøyene, var det med 341 kamper og 56 mål på CV-en. 

"Fisken" blant kjentfolk

Publikumsfavoritten ga seg i AaFK i år 2000, et halvt år etter at han fikk en sønn. 

På det siste lagbildet han var med på, finner vi spillerne Amund Skiri og Frank Mathiesen, smt Reidar Vågnes og Gunnar Sørensen, sentrale brikker rundt A-laget. 20 år senere er Amund, Frank, Reidar og Gunnar fremdeles i klubben. Det samme er "Fisken", men denne lyder navnet Vetle og er helt  i startgropa på AaFKs A-lag. 

Vetle er en kjapp spille. Her skrur han opp tempoet i G19-kamp mot Rosenborg. Foto: Marius Simensen

- Jeg begynte å spille da jeg gikk i førsteklasse. Det var da vi startet opp. Før det spilte jeg litt med kompiser i barnehagen. I starten var jeg egentlig lite interessert i fotball. Pappa har fortalt at det var først da jeg var ni-ti år gammel at jeg begynte å interessere meg. Jeg var litt forsiktig av meg, forteller Vetle Fiskerstrand, født like før pappa Arnt Vidar gjøv løs på det som skulle bli hans siste sesong i Aalesunds Fotballklubb. 

- Han ga seg i Langevåg da jeg var tre år gammel. Jeg begynte å grine hver gang han skulle på trening, forklarer spissen som bærer trøye nummer 36 i AaFK. 

Arnt Vidar Fikserstrand som junior. Vetles far ble Norgesmester med AaFK-juniorne i 1991. Her er han i dress, øverst til høyre. Foto: AaFK.

Pappa Arnt Vidar har selv fortalt om da han trappet ned og gikk fra Aalesund til Langevåg. Det var i et intervju med Sunnmørsposten i forkant av 2001-sesongen han begrunnet valget med hensynet til familien.

Serveres gode historier

Arnt Vidar spilte i moderklubben et par sesonger, men sønnen fikk aldri se ham spille. 

- Kort tid etter at han la opp, brakk han nemlig ryggen i ei ulykke. Han klarer å gå, men fotballfølelsen er ikke der. Han skulle ikke være i stand til å gå etter ulykka egentlig, men klarer det tross alt selv om det ikke går så fort. Selv om han ikke kan spille fotball, så merker jeg på ham når vi diskuterer at han har vært borti det meste tidligere. Han vet hva han snakker om, slår Vetle fast. 

- Han har alltid vært der og støttet meg, både som pappa og trener. Han kommer med råd etter kamper nå også, både om bevegelser og hvordan jeg best kan bruke ferdighetene mine. De beste rådene han gir, er at jeg må være tøff i hodet og ikke gi opp om jeg skulle feile, forteller Vetle.

Han forteller at han ikke kjenner noe som helst press fra faren. Det presset er det mer han selv som skaper, men det er et ønskelig press fordi han vil lykkes som sin far.

- Selvfølgelig kjenner jeg på et visst press, men i trenings- og kamphverdagen er det ikke noe jeg tenker på. Jeg blir heller minnet på det når vi diskuterer. Han kan på fleip spørre "Ja, får du 350 kamper for AaFK?". Det er mest på tull, og han legger ikke noe press på meg. Å følge i hans fotspor er noe jeg vil selv, og så får vi se hva som skjer, smiler Vetle.

Faren har ofte gode historier på lur fra sin egen karriere, men Vetle humrer av flere av dem, vel vitende om at han ikke kan bevise om de er sanne eller ikke.

- Jeg har hørt historier, men mest fra ham selv. Så spørs det om alt han forteller er sant da. Han er flink til å legge på der det passer og trekke fra der det trengs. Du har jo den historien der han slo Jostein Flo i  en hodeduell og scoret med hånda, for deretter å hysje på folk  ... Altså, jeg kan jo ikke vite om det er sant, for jeg var jo ikke der, sier junior og ler.

Måtte operere

Arnt Vidar, for noen år siden kåret til Årets drømmetrener på fotballgallaen til Sunnmøre fotballkrets, var trener i Vetle fra junior var seks til 16 år gammel. Vetle, som har vært innom både bylag, kretslag og nasjonal talentsamling i Porsgrunn, gikk fra Langevåg til Aalesund 16 år gammel. I AaFK ble han lagkamerat med mange han kjente fra før.

Vetle Fiskerstrand i fint driv mot Sogndal. Foto: Marius Simensen

- Overgangen skjedde helt naturlig egentlig. Jeg var del av bylag og kretslag, og var den samme gjengen som ble en del av AaFKs G16-lag i den nasjonale serien. I starten var jeg  med som hospitant, samtidig som jeg spilte for A-laget til Langevåg, forteller den kjappe angriperen som har Lionel Messi som sitt store forbilde.

I starten av AaFK-karrieren slet Vetle med en ankelskade. Det tok tid før legene fant ut av hva som plaget unggutten, som gikk skadet både gjennom sommeren og høsten i 2017. Etter at legene konkluderte, måtte spissen fra Langevågen operere. Operasjonen ble gjennomført i desember samme år. Først på vårparten i 2018-sesongen var Vetle klar for spill i 4. divisjon for AaFK 2. Der markerte han seg med åtte mål på 15 kamper. 

Lærer av lagkameratene

Etter gode prestasjoner for andrelaget, fikk Vetle være med på treninger med A-laget i forkant av 2019-sesongen. Sammen med en annen unggutt, Isak Dybvik Määttä, fikk han også være med til Marbella på treningsleir. 

- Det var kjekt, og det var da vi først kom inn i gruppa og ble kjent med dem på en annen måte. Vi fikk føle på treningshverdagen og bli kjent med gutta. De er fine og omgjengelige folk, forklarer han.

Mot Kongsvinger, i den andre serierunden, kom debuten for A-laget. På overtid erstattet Vetle det bergenske fyrverkeriet Ståle Stålinho Sæthre. To runder senere, hjemme mot Skeid, kom han inn med 25 minutter igjen på klokka. I juni skrev han under på en proffkontrakt med klubben.

Vetle og Isak klare for avreise. Unggutta fikk bli med A-laget til Marbella i fjor. Foto: aafk.no

Hittil i oppkjøringen har Vetle fått bra med tillit, og ønsker å ta muligheten med begge hender. Foran seg i spisskøa har han Torbjørn Agdestein og Holmbert Fridjonsson. Vetle er sikker på at han kan lære av de to mer rutinerte målsnikene.

- Det er selvfølgelig konkurranse, også på feltet, men vi prøver å lære av hverandre. Det er fint å ha to, litt eldre spisser å sparre med. De er litt ulike typer enn meg, og da kan vi lære av hverandre, sier han ydmykt.